Handlingsregelen

 

Mange tror handlingsreglen ikke kan brytes. Sannheten er at det skjer nesten hele tiden.

Etter hvert som Norges oljeformue har vokst til astronomiske beløp, har det meldt seg et behov for kjøreregler for bruk og disponering av vår felles formue. Alle partiene på Stortinget er enige om at formuen ikke raskt kan brukes på drift, det vil si mer eller mindre vanlige løpende utgifter.

Stortinget vedtok i 2001 en  handlingsregel som definerer hvor mye oljepenger som kan brukes årlig. Regelen sier kort forklart at Norge over tid, gjennomsnittlig kan forbruke renteinntektene (stipulert til fire prosent per år) av oljeformuen. Bare FrP stemte mot.

FrP er motstander av handlingsregelen. Paritet mener det må skilles på hva oljepengene brukes til. Det er forskjell om pengene går til vanlig drift og investeringer det er behov for i samfunnet og som det er kapasitet til å gjennomføre.

Der de andre partiene mener at oljefondet må spares til fremtidige generasjoner, mener Fremskrittspartiet vi kan bruke en liten del på å investere i fornuftige tiltak som vi vet samfunnet har behov for. Sånn som bedre infrastruktur, skolebygg og andre tiltak som vil komme fremtidige generasjoner til gode.

Knapt noen regjeringer har holdt seg til en streng og mekanisk fortolkning av handlingsregelen. Dagens Næringsliv regnet i 2004 ut at den daværende Bondevik-regjeringen og finansminister Per Kristian Foss (H) hadde brukt 150 milliarder mer enn det regelen tilsa siden den ble innført. (DN 22. desember 2004). For 2007 og 2008 har regjeringen Stoltenberg brukt langt mindre oljekroner enn det handlingsreglen tilsier.

Hvert år overføres det enorme summer til oljefondet. I FrPs forslag til statsbudsjett for 2009 overfører partiet 414 milliarder kroner til fondet. Regjeringen Stoltenbergs forslag var 445 milliarder kroner. Samtidig var verdien av oljefondet ved utgangen av tredje kvartal 2008 2120 milliarder kroner. I forhold til oljefondets størrelse er det altså små forskjeller mellom partiene når det gjelder hvor mange penger som overføres.

Flere og flere politikere, eksperter og økonomer mener det er mulig å bruke flere oljekroner på fornuftige investeringer. Les mer om det her.

 

Handlingsregelen

 

Mange tror handlingsreglen ikke kan brytes. Sannheten er at det skjer nesten hele tiden.

Etter hvert som Norges oljeformue har vokst til astronomiske beløp, har det meldt seg et behov for kjøreregler for bruk og disponering av vår felles formue. Alle partiene på Stortinget er enige om at formuen ikke raskt kan brukes på drift, det vil si mer eller mindre vanlige løpende utgifter.

Stortinget vedtok i 2001 en  handlingsregel som definerer hvor mye oljepenger som kan brukes årlig. Regelen sier kort forklart at Norge over tid, gjennomsnittlig kan forbruke renteinntektene (stipulert til fire prosent per år) av oljeformuen. Bare FrP stemte mot.

FrP er motstander av handlingsregelen. Paritet mener det må skilles på hva oljepengene brukes til. Det er forskjell om pengene går til vanlig drift og investeringer det er behov for i samfunnet og som det er kapasitet til å gjennomføre.

Der de andre partiene mener at oljefondet må spares til fremtidige generasjoner, mener Fremskrittspartiet vi kan bruke en liten del på å investere i fornuftige tiltak som vi vet samfunnet har behov for. Sånn som bedre infrastruktur, skolebygg og andre tiltak som vil komme fremtidige generasjoner til gode.

Knapt noen regjeringer har holdt seg til en streng og mekanisk fortolkning av handlingsregelen. Dagens Næringsliv regnet i 2004 ut at den daværende Bondevik-regjeringen og finansminister Per Kristian Foss (H) hadde brukt 150 milliarder mer enn det regelen tilsa siden den ble innført. (DN 22. desember 2004). For 2007 og 2008 har regjeringen Stoltenberg brukt langt mindre oljekroner enn det handlingsreglen tilsier.

Hvert år overføres det enorme summer til oljefondet. I FrPs forslag til statsbudsjett for 2009 overfører partiet 414 milliarder kroner til fondet. Regjeringen Stoltenbergs forslag var 445 milliarder kroner. Samtidig var verdien av oljefondet ved utgangen av tredje kvartal 2008 2120 milliarder kroner. I forhold til oljefondets størrelse er det altså små forskjeller mellom partiene når det gjelder hvor mange penger som overføres.

Flere og flere politikere, eksperter og økonomer mener det er mulig å bruke flere oljekroner på fornuftige investeringer. Les mer om det her.