Investerte lånte penger

Selv om oljefondet månedlig fikk milliarder av kroner fra Regjeringen, lånte fondet penger for å investere i råtne amerikanske boliglån. Tapet ble skyhøyt.

Mens Oljefondet nektes i å investere i den amerikanske supermarkedkjeden Wall Mart blant annet på grunn av likelønnspolicyen til selskapet, står Oljefondet fritt til å gjøre investeringer med svært høy risiko.

I mars 2008 ble det avslørt at Oljefondet blant annet investerte så mye som 150 milliarder i det amerikanske boligmarkedet.

Finanspolitiker i FrP, Gjermund Hagesæter tok opp saken med regjeringen, og advarte om den høye risikoen på slike investeringer.

Finansminister Kristin Halvorsen endret likevel ikke på risikoprofilen og svarte:

 ”Risikoen i fondet er redusert ved at kapitalen er investert i aksjer og obligasjoner fordelt på mange sektorer og i mange land innenfor hovedregionene.”

Men trass Halvorsens forsikringer om at det ble investert bredt og med redusert risiko ble det avslørt at oljefondet også lånte penger (!) for å investere i råtne amerikanske boliglån, såkalte subprimelån.

I et nytt spørsmål fra Gjermund Hagesæter i FrP svarte Kristin Halvorsen at låneopptak var en vanlig praksis i oljefondet.

”Fra 2002 til 2007 økte antallet mandater som forvaltet panteobligasjoner kraftig og banken brukte ved utgangen av 2007 11 eksterne forvaltere med til sammen 23 mandater. Mandatene med amerikanske panteobligasjoner hadde noen viktige fellestrekk. Blant annet hadde flertallet av mandatene belånt porteføljen, slik at total eksponering mot panteobligasjoner var langt høyere enn allokert kapital”

I 2008 realiserte Oljefondet et tap på over 100 milliarder norske kroner. Ingen i regjeringen vil svare på hva fondet tapte på, men de belånte investeringene i råtne amerikanske boliglånene er trolig ett av de største tapsslukene.

Investerte lånte penger

Selv om oljefondet månedlig fikk milliarder av kroner fra Regjeringen, lånte fondet penger for å investere i råtne amerikanske boliglån. Tapet ble skyhøyt.

Mens Oljefondet nektes i å investere i den amerikanske supermarkedkjeden Wall Mart blant annet på grunn av likelønnspolicyen til selskapet, står Oljefondet fritt til å gjøre investeringer med svært høy risiko.

I mars 2008 ble det avslørt at Oljefondet blant annet investerte så mye som 150 milliarder i det amerikanske boligmarkedet.

Finanspolitiker i FrP, Gjermund Hagesæter tok opp saken med regjeringen, og advarte om den høye risikoen på slike investeringer.

Finansminister Kristin Halvorsen endret likevel ikke på risikoprofilen og svarte:

 ”Risikoen i fondet er redusert ved at kapitalen er investert i aksjer og obligasjoner fordelt på mange sektorer og i mange land innenfor hovedregionene.”

Men trass Halvorsens forsikringer om at det ble investert bredt og med redusert risiko ble det avslørt at oljefondet også lånte penger (!) for å investere i råtne amerikanske boliglån, såkalte subprimelån.

I et nytt spørsmål fra Gjermund Hagesæter i FrP svarte Kristin Halvorsen at låneopptak var en vanlig praksis i oljefondet.

”Fra 2002 til 2007 økte antallet mandater som forvaltet panteobligasjoner kraftig og banken brukte ved utgangen av 2007 11 eksterne forvaltere med til sammen 23 mandater. Mandatene med amerikanske panteobligasjoner hadde noen viktige fellestrekk. Blant annet hadde flertallet av mandatene belånt porteføljen, slik at total eksponering mot panteobligasjoner var langt høyere enn allokert kapital”

I 2008 realiserte Oljefondet et tap på over 100 milliarder norske kroner. Ingen i regjeringen vil svare på hva fondet tapte på, men de belånte investeringene i råtne amerikanske boliglånene er trolig ett av de største tapsslukene.